SOFAULVEN

Eurasier & Papillon

Spor



Luktesansen

Luktesansen er hundens viktigste sanseorgan, og styrer største delen av hundens opplevelse. Knust vegetasjon, brekte pinner osv. gir fra seg lukt som har betydning for hundens sporarbeid. Mennesket har et stort molekylavfall av smørsyrelukt som hundens lukteceller registrerer. Hunden er meget god til å skille ulike lukter fra hverandre; blod, sopp, råte, dop, osv.

Motivasjon for å gå spor med en ”ønsket lukt” skjer gjennom stimulering og forsterkning. I tillegg har enkelte hunderaser gjennom avl utviklet en medfødt interesse mot for eksempel vilt. Varierende evner til å følge spor er i stor grad styrt av motivasjonen.

Luktesansen kan sløves for en periode ved konstant nesearbeid. Etter litt hvile og vann får luktecellene tilbake sin kapasitet. Når hunden har registrert en lukt, kan den stenge av en del av luktesansen, slik at den ikke behøver å utsette seg for denne lukten.



Ulike typer spor

- Forfølgelsesspor

- Egne spor

- Slepespor

- Identifikasjons-spor

- Viltspor (blodspor)



Forsterkeren, eventuelt slepet, må bety noe for hunden
Sporoppgaven tilpasses hundens erfaring og motivasjon
Vindretning, temperatur og topografi må tas hensyn til


Utstyr

- Ha utstyret klart før sporstart. Tar du sporsela på ved sporstart vil det fungere som et signal(kommando) for hunden.

- Sporlina er den fysiske kontakten mellom hund og fører. Primært skal den lede hundefører til målet, og ikke brukes til å korrigere hunden.

- Lighter er greit å bruke til å kontrollere vindretningen, først og fremst når man legger ut spor.

- Merkeband kan du lage av oppklipte plastposer og eventuelt feste på klesklyper, slik at de er lette å ta ned når du går sporet.

- Til utlegging av blodspor brukes storfeblod, som du kan du kjøpe i matbutikken.

- Til sporleggingen brukes en spruteflaske eller en sporleggingsstav med svamp som dyppes i blodet.


Sporslutt

- Slutthandlingen, dvs. resultatet i enden av sporet ( viltklauv, en kong, en person, en godbit, osv.), er den direkte forsterkningen som skaper motivasjon og øker sannsynligheten for gjentagelse.

- Husk at den forsterkeren du bruker må være noe hunden setter virkelig pris på og vil jobbe for. Variasjon kan øke betydningen av belønningen.

- Slutthandlingen kan forsterkes gjennom lek, drakamp, ved å kaste gjenstanden, klapp, ros, godbiter osv.


Værforhold, temperatur og topografi

- Vindretning: Sett deg på huk, og sjekk vindretningen ved hjelp av en lighter. Nybegynnersporet skal legges i medvind, slik at hunden ikke får overvær av det som ligger ved sporslutt, eller av sporet lenger framme. Hunden tvinges dermed til å være spornøye for å oppnå et resultat.

- Nedbør i form av regn fører til at sporet flyter noe ut, men skaper vanligvis ikke problemer for hunden med mindre nedbørsmengden er ekstra stor. Problemet er at de fleste førere ikke liker regnvær, og når hunden skal gå prøve i regnvær så er den ikke trent på dette. Tren derfor også i ”dårlig” vær.

- Det er en fordel å gå sporet i stigende temperatur, dvs. når bakken begynner å avgi varme og lukt. Legg gjerne blodspor på kvelden, og gå det neste formiddag (slik det ofte gjøres under prøver). Sterk sommersol kan føre til at fluer og andre insekter spiser opp blodet, slik at det blir lite lukt igjen.

- Underlaget der sporet ligger har betydning for hvor mye luktstoffer som avgis, og hvor lenge de holder seg. Hunden må derfor trenes på ulike underlag som myr, berg, lyng, gress, grusveg osv. slik at den lærer seg å tolke sporet.

- Fottøy avgir ulik luktmengde etter hva de er laget av. Gummistøvler avgir lite lukt og lærstøvler mye. Det kan derfor være lurt å bruke gummistøvler når man legger blodspor for å lære hunden gå etter blodsporet og ikke etter fotsporene til sporleggeren. Sporleggeren bør gå på siden av blodsporet slik at han ikke tråkker i det og drar det utover. Gå aldri tilbake i sporet.



Innlæring av blodspor

Blodspor består av ulike momenter som bør trenes hver for seg.

Hunden skal starte og spore.
Hunden skal spore over rette strekninger.
Hunden skal spore i vinkel.
Hunden skal spore over rette strekninger med blodopphold.
Hunden skal spore i vinkel med blodopphold.
Hunden skal markere sårleie.
Hunden skal markere sporslutt.
Føreren må lære seg å lese hunden slik at han forstår når hunden har sportap, når den markerer sårleie osv.. det er ikke bare hunden som bedømmes, men hele ekvipasjen.

Til et blodspor som er 600 meter skal det brukes 3 dl blod. Som regel bruker man opp alt blodet før man er halvveis. Det kan derfor være lurt å blande det ut med like mye vann.

Innlæring av slepespor

Sporlegger får hundens oppmerksomhet og viser slepet, gjerne en kong. Sporlegger leker drakamp med hunden, kaste den opp i lufta osv. for å skape interesse. Fører holder hunden i band og forholder seg ellers passiv.
Sporlegger starter å slepe kongen etter seg noen meter. Fører snur hunden og fjerner den slik at den ikke ser hvor sporet legges. Det er viktig at tiden mellom synspåvirkningen og hundens sporsøk er kort de første gangene. (Er du alene kan du binde hunden rundt hjørnet på garasjen, et lite berg eller lignende, og så gå tilbake til hunden i en cirkel.)
Sporet må ikke være for langt de første gangene, da det er sporoppsøket vi skal lære hunden.
Legg på kommando ”spor” så snart hunden bevisst tar sporet og følger det.
Hunden skal bruke nesen, ikke synet, det er derfor viktig at slepet kommer raskt ut av hundens synsfelt.


Apporter

Standardapporter, til utlegging i sporet, har en lengde på 12 cm og diameter på 2 cm, mens sluttapporten har en lengde på 36 cm og en diameter på 2 cm.



Blodspor

Blodspor/viltspor skal ha en klauv av elg eller hjort i enden. For at ikke ville dyr skal ta denne må den bindes fast og henges opp i et tre, legges under en stein eller lignende. Ha alltid en ekstra godbit med i tilfelle klauven er borte, eller dersom klauven ikke betyr noe spesielt for hunden.



Sporing på kommando

Hundens luktesans er langt overlegen menneskets, og spor som er et par dager gamle er sjelden et problem for den. Dersom hunden ikke sporer skyldes dette nesten alltid at hunden ikke forstår hva føreren vil ha den til å gjøre, eller den er umotivert. Føreren må da tenke gjennom hva han må gjøre annerledes for å nå fram til hunden.



Sporopptak

- Bruk samme prosedyre som ved direkte påsett.

- Gå vinkelrett på sporet.

- Hindre hunden i å ruse fort fram ved å holde igjen med lina.

- La hunden velge retning selv. Går den feil lar vi den gå, men lar være å forsterke den.

- Prøv på nytt, og gi eventuelt litt retningshjelp om nødvendig. Velger hunden riktig retning, klikk og belønn. Gå sporet til enden og finn den primære forsterkeren.

Sporopptak består av to momenter:

1. Å finne sporet

2. Å velge riktig retning

Begge momentene må belønnes.



Hvor gamle spor behersker hunden din?

Så snart hunden har lært å spore på kommando, kan du teste ut hvor gamle spor hunden behersker. Å terpe på noe som er alt for lett er ingen utfordring verken for hund eller fører, og kan gjøre øvelsen kjedelig.

Du kan legge parallelle spor i et urørt terreng med 4-6 timers mellomrom opp til for eksempel 24 timer. Sporene kan være ca 30 meter lange, og avstanden mellom sporene ca 50 meter.

Gå vinkelrett på sporene, det eldste først, deretter det neste osv.. Gå sakte å se om hunden viser interesse for sporet og begynner å følge det. Viser hunden ingen interesse, går du videre til neste spor osv.
Natural World RapidWeaver theme by ThemeFlood