FRAMGANGSMÅTE VED FORSTERKNING
Kontinuerlig forsterkning: Hunden utfører èn adferd / øvelse – noe som fører til ett klikk (og belønning) – noe som igjen fører til at hunden lærer adferden/øvelsen. Ratio 1:1.
NB! Suksessraten bør være minst 9:1 under hvilken som helst situasjon før du går videre.
For eksempel: hunden utfører ”sitt” utmerket 9 av 10 ganger.
Variabel forsterkning: Hunden jobber mer for samme belønning – uten at øvelsen blir dårligere. Ratio 2:1, 3:1, 4:1 osv.
Når adferden er på plass (ratio 9:1) forsterkes ikke lenger hver øvelse, men annen hver eller tredje hver øvelse. Hunden lærer at forsterkningen kommer, men den vet ikke nøyaktig når. Den fortsetter derfor å by på adferden, lenger og lenger og tydeligere og tydeligere, for å få føreren til å klikke.
Adferd/øvelser som forsterkes jevnlig blir ofte motstandsdyktige mot å dø ut. – Derimot er det forholdsvis lett å endre adferden/øvelsen.
Eks. Hunden hopper på folk som kommer på besøk -> lærer i stedet å sette seg for å få kos og klapp.
En øvelse blir motstandsdyktig mot å dø ut når vi forsterker den intensiverte adferden / øvelsen. (2)
Eksempel: Hunden tigger ved bordet, og får noe godt (belønning) bare av og til, dvs. når den har ventet ekstra lenge, eller mast ekstra mye (eller i verste fall begge deler).
En øvelse dør ut når den ikke forsterkes, men først etter at intensiviteten har økt. (1)
Eksempel: Hunden tigger ved bordet, og får ikke belønning. Hunden fortsetter å tigge, og prøver nye triks, dytter borti med snuten, ser personen i øynene, leker sirkusartist, bjeffer osv.
Hunden får fremdeles ingen ting, noe som fører til at adferden sakte men sikkert opphører.
Den intensiverte adferden forsterkes (hunden får omsider godbiten), noe som fører til at adferden nå er enda mer befestet.
Problemstilling:
- Ved å vente for lenge for tidlig kan det føre til at øvelsen dør ut.
- Ved å vente for lite vil øvelsen ikke befester seg godt nok.
Variabel forsterkning bør forbeholdes øvelser som krever lang varighet, som for eksempel ”sitt/dekk/stå og bli”.
Yo-Yo-effekt
Mål: Få hunden til å sitte/ligge/stå lengre.
- Hunden kan ikke forutse hvor lang sitt vi ønsker, for eksempel 5 minutter, og er garantert å misslykkes om vi begynner å trene 5 minutter sitt direkte. Det er overveiende sannsynlig at den reiser seg før det har gått 5 minutter.
Metode: Variabel forsterkning med intervaller, +/- 50 %.
- Utgangspunkt: Hunden sitter i 5 sekunder uten problem (ratio 9:1).
- +/- 50 % blir 2,5 -> 7,5 sekunder. Vi trener nå ”sitt” i intervaller mellom ca 3 og 7 sekunder, og vi forsterker nederste og øverste intervall minst 3 ganger hver, og vi legger inn noen overraskende korte, før vi avanserer.
Viktig! De korte ”sittene” som forsterkes innimellom forhindrer at hunden opplever at øvelsen bare blir vanskeligere og vanskeligere, og at du som fører aldri blir fornøyd likevel, og at det derfor ikke er noen vits i å anstrenge seg.
Når hunden er stabil (ratio 9:1) på 7 sekunder, går vi videre til å jobbe på en skala fra 3,5 til 10, 5 sekunder (4-10 sekunder).
Jackpott
Problemstilling: Hvorfor skal hunden jobbe stadig hardere dersom belønninga alltid er den samme? Ville du ta på deg mer ansvar og flere oppgaver for samme lønn?
Løsning: Vi innfører jackpott som en ekstra belønning for ekstra anstrengelser.
NB! Jackpott skal ikke brukes som motivasjon i seg selv, men kun være belønning for ekstra innsats.
OBS! Hunden vet ikke om du holder tilbake belønningen fordi den gjør feil, eller fordi du vil ha mer.
Om hunden prøver ut ulike varianter som er feil, så får den ingen forsterkning. Den vil sannsynligvis prøve den riktige adferden igjen (eller i alle fall en mer riktig adferd), slik at den får bekreftet hva som er rett. Å prøve ut flere gale måter før den finner den riktige, er med på å lære hunden øvelsen enda bedre. Den vet ikke bare hva som er rett, men også hva som ikke er rett.
Kontroll
Test om hunden kan øvelsen:
Hunden utfører ”sitt” når du sier ”sitt”.
Hunden utfører ikke for eksempel ”ligg” når du sier ”sitt”.
Hunden utfører ikke ”sitt” når du sier for eksempel ”ligg”.
Når alle disse tre faktorene stemmer kan hunden din øvelsen ”sitt”, og ikke før.
Deretter må øvelsen generaliseres; dvs. utføres i ulike omgivelser, på avstand osv.